Hentai Tap! Drypp, drypp, drypp, ned… HentaiTap.com er på vei, og du bør være der for å fange opp hver eneste skitne 2D-pupp de kaster etter deg. Nei, jeg mener det… disse karene har over 46 000 sider med hentai-gallerier! Jeg har IKKE funnet på det tallet! Tror du meg ikke? Sjekk det ut selv. Hele denne nettsiden føles som om jeg nettopp ble påkjørt av en lastebil-kun og kastet inn i en jævla isekai der det eneste som kreves av meg er å kjærtegne pikken min og observere hva det skitne japanske sinnet kan trylle frem med nok år med ensomhet og undertrykte drifter. Og på toppen av det hele er denne siden jævlig enkel å navigere på! De bare kaster sidene etter deg, forteller deg hvilket språk undertekstene er på, og så er du i gang med å runke som en patetisk liten gremlin i ditt triste lille hjørne.
La meg ta deg med på en rask nostalgisk tur. Min aller første hentai var *Itadaki Seieki*. Jeg vet at det er en animert serie, ikke en manga, men den vekket likevel et helt nytt liv i meg. Jeg snublet over den for mange år siden, i forventning om litt tilfeldig tegneserieporno, men fikk i stedet den rosa-hårede succubus-jenta som tømmer gutta for alt de har med et smil. Plutselig føltes vanlig live-action-porno… ikke så gøy. Jeg trengte de overdrevne ansiktsuttrykkene, de umulige vinklene, de tingene som bare 2D kunne levere. Etter det husket jeg anime-forelskelsen min… Android 18! Det er noe ved den blonde tsundere-jenta med den perfekte kroppen som blir fullstendig knust på alle mulige måter, som treffer annerledes. Kunstnere tar hennes kalde holdning og smelter den om til ahegao og en overflod av creampie. Jeg har brukt hele kvelder på gallerier der hun blir brukt av Goku, av Trunks, av tilfeldige nulliteter, av tentakler, av maskiner, av gud vet hva for noe jævla på dette tidspunktet. Poenget er: Jeg har vært i de skitne skyttergravene til hentai før. Begynte for mer enn et tiår siden, og er fortsatt i full gang.
Utforsk eller eksploder
La oss nå gjøre HentaiTap.com forståelig. Du kan enten holde deg til hjemmesiden og bla gjennom smuttet der, eller du kan være en sivilisert 2D-elsker og ta en titt på sidepanelet til venstre. Der har du «Tilfeldig»-knappen, som kan laste opp alt fra yakuza-typer som utnytter en servitør til tentakler som knuller en redd jente med vinger i en skitten hule. Så er det «Tags»-menyen. Dette er bare tilfeldig tull… for det meste en haug med bokstaver og tall satt sammen som jeg er ganske sikker på skal ligne brukernavn eller kunstnernavn? Jeg skjønner det egentlig ikke. Så er det parodiseksjonen. Du vet hva du finner her. Det ironiske med denne feeden er at hvis du sorterer den etter popularitet, heter den mest populære parodien «Original».
Ganske tåpelig… men den blir umiddelbart etterfulgt av Touhou-prosjekt-parodier, Pokémon-hentai-greier og «Fate Grand Order». Etter parodiene kan du selvfølgelig utforske etter kunstnere. De mest populære er Crimson, Ankoman og TwistedScarlett60. Og hvis du vil se en bestemt anime-karakter bli knullet, kan du gå til karakterdelen, der du finner folk som Nami, Chun-Li, Tifa Lockhart – alle de skitne 2D-puppene som blir brukt. Og… den siste delen du kan utforske, er «Grupper». Men av en eller annen grunn er disse såkalte «Gruppene» mer som spillelister eller gallerier. Litt rart.
Ok, jeg må få dette ut av systemet: Tentakel-hentai er så jævla overvurdert nå. Jeg forstår jo hva som er tiltrekkende ved det. Altså, du har en hjelpeløs jente, endeløse, vridende lemmer, hull fylt til det urimelige, den klassiske «å nei, jeg kommer igjen»-ahegaoen… Det tilfredsstilte et behov for flere tiår siden. Men det har vært den samme utslitte formelen i evigheter. Hvert annet galleri bruker fortsatt tentakler som om det er banebrytende. Det må bort. Pensjonér blekksprutpikken. Vi har sett nok. Gi plass til mer interessante konsepter! Vis meg noen hentai-parodier basert på Chainsmoker Cat! Tving Yani Neko til å suge pikk for en røyk. Få Nishi til å fortelle dumme vitser med to fingre i været mens hun får den tykke neko-rumpa si knust. Få med vår favoritt, den skallede husverten Ootani, og kast ham inn i en gangbang med alle kattejentene. Jøss… denne greia har så mye potensial! Og dere er fortsatt helt opptatt av tentakler.
Elendig smak
Hør her, selv om alle andre seksjoner på HentaiTap.com har en rangering etter popularitet eller sortering etter nyeste, har selve hjemmesiden det ikke! Og ærlig talt, jeg kan ikke klandre dem for det! Jeg mener, hvordan i helvete skal man rangere 46 000 sider med hentai? Det er ikke noe man BARE gjør. Men… jeg klarte likevel å finne noen hentai-mangaer som gjorde inntrykk på meg og hjalp meg med å få en skikkelig utløsning. Jeg startet med å runke til dette mesterverket kalt «Historien om hvordan jeg gjorde kjærestens søster til sexvenninnen min». Ja, et jævla langt navn. Det viser seg at hovedpersonen har en nymfoman av en kjæreste som han knuller døgnet rundt… altså hele tiden. Søsteren hennes onanerer mens hun lytter til dem. Faen, til og med moren hennes gjør det samme! Så ber søsteren henne om å få være med, og du vet hvor dette bærer hen. Ganske bra greier, alt i alt. Så gikk jeg helt ut og avsluttet det hele med denne hentai-en som heter «New Station». Jeg gjorde søsteren min om til en futa. Jeg skal spare deg for detaljene. Bare vit at tegnestilen er spesielt beroligende og sexy. Og ja, smaken min når det gjelder hentai er helt overalt. Ikke still spørsmål ved den!
Du er imidlertid mer enn velkommen til å stille spørsmål ved min smak når det gjelder EKTE manga. Ikke hentai-greiene. Så hør her, min smak i manga har vært sterkt preget av seinen, forstyrrende greier som Oyasumi Punpun og Homunculus. Ja, det er rene traumer. Før holdt jeg meg til trygge shonen- eller vanlige hentai-sjangere. Nå jakter jeg på historier som får meg til å stirre i taket og spørre meg selv om livet er verdt å leve eller ikke. Punpuns elendige nedadgående spiral traff meg som en lastebil. Homunculus, med sin groteske kroppshorror og psykologiske sammenbrudd, klødde på en kløe jeg ikke visste at jeg hadde. Altså… jeg liker den mørkere siden av livet… den forstyrrende greia som typiske foreldre nekter å snakke om, og å se den fremstilt på en kunstnerisk måte, i svart-hvite ruter, med karakterer man kan kjenne seg igjen i, men samtidig føle avsky for – det vekker en merkelig form for interesse. Det er nesten som en fetisj. Jøss, jeg må jo nevne 21st Century Boys mens jeg er i gang! Jeg leste hele serien i ett jafs i en søvnmangel-tåke, og den satte varige spor. Jeg vil ikke avsløre noe av dette for deg i tilfelle du bestemmer deg for å lese dem, så jeg stopper her.
Les hentai-manga i stedet
Den samme typen forstyrrende greier finner du definitivt på HentaiTap.com… Hvis du er villig til å lete etter det, altså. Hør her, når du begir deg ut på en reise for å finne ny hentai, enten kjenner du kunstnerne og preferansene dine, eller så dykker du rett inn i det som ligger på forsiden. Ingen av delene skuffer.
Jeg hadde det kjempegøy bare med å bla gjennom titlene her, og det at de støtter oversettelse til flere språk for hver serie, med tydelige merkelapper på hvilket språk det er, gjør dette nettstedet enda mer tiltalende. Det er bokstavelig talt det eneste du trenger… alt annet kommer av seg selv når du blir oppslukt av handlingen med pikken ute.
Dessuten vil jeg starte min egen humorkanal om manga. Bare meg som snakker om den sprø dritten jeg leser, i en morsom tone, akkurat som jeg gjør i disse anmeldelsene. Jeg ville sitte der og analysere en «søster-futa»-handling eller Punpuns siste traumespiral med små animerte chibier og min rødhårede maskot, som vil bli kraftig sensurert fordi YouTubes retningslinjer er veldig tydelige på hva de synes om meg. Hør her, vi skal alle dø en gang. Så la oss heller bare bla gjennom hentai. Seriøse planer, fremtidsmål, nøye oppbygde karrierer… Ingenting av det overlever universets varmedød eller lastebil-kun som kanskje treffer oss i morgen og transporterer oss til en isekai-verden med en gudinne som vil le av oss. Jeg kunne brukt måneder på å stresse med kameravinkler og miniatyrbilder til en mangakanal, eller jeg kunne åpne en ny fane akkurat nå og kaste bort tre timer på et skittent 2D-mesterverk med støtte for flere språk.
