Trans Video Chat TV! Å, jøss… jeg gleder meg virkelig til dette! Velkommen til TransVideoChat.tv – stedet som gir deg den sjeldne internettfølelsen man vanligvis bare opplever når man finner en ledig parkeringsplass eller oppdager at man har én sigarett til, selv om man trodde man var tom. Denne nettsiden har så mye trans-pikk å by på... Det føltes som om jeg svømte i et hav av vakre ansikter og perfekte kropper. Bare det å se på dem får meg til å føle at livet er verdt å leve, som om Kinas AI-boble som sprakk ikke påvirket økonomien min.
Til helvete med det! Det jeg vil ha, er femboys! De trange, små skjørtene som omslutter midjen deres, de korte toppene som dekker de smidige kroppene deres, og nesepiercingene og sminken som rett og slett får meg til å miste forstanden! Seriøst… jeg er ikke redd for en kake med et stearinlys, og jeg elsker en god sverdkamp! Det jeg ikke elsker, er de små uoverensstemmelsene, som ser ut til å være designet av noen som så et fungerende grensesnitt i en drøm, våknet opp og prøvde å gjenskape det. Jeg snakker om de rare knappene, idioter! Men det kommer jeg tilbake til senere.
La oss starte med startsiden. I grunnen blir du, så snart du kommer inn, møtt av to store knapper som dørene til vinmonopolet etter et brudd: én for folk som er online, en annen for folk som er live akkurat nå. Jeg skrollet gjennom online-delen med én hånd i buksene, klar for litt action… Alternativene var uendelige! Jeg fortsatte å svømme gjennom havet av falske pupper og billige parykker… og der, gjemt blant de vakre ansiktene, var en veldig pen femboy. Hele pakken: anime-ansikt, store øyne, har sannsynligvis et rosa peniskur et sted i huset sitt. Jeg vet det er en klisjé, men det er en klisjé av en grunn.
Er de virkelig online?
Uansett, denne femboyen hadde en rosa parykk, og vi vet jo alle at rosa-hårede fristerinner gir den beste sugejobben. Så jeg bestemte meg for å teste teorien. Jeg sendte en melding. Tenk deg min overraskelse da den vakre, rosa-hårede femboyen min viste seg å ikke være spesielt tilgjengelig… Svarte ikke engang på meldingene mine! Uhøflig, men jeg kan forstå det… kanskje han hadde en dårlig dag, eller kanskje den jævla «Online»-knappen løy til meg. Apropos knappene: Når du klikker på en av de mange profilene på siden, får du muligheten til å sende en melding (det jeg gjorde), følge vedkommende eller starte en videochat. Tilbake til saken min. Husker du at femboyen jeg hadde lyst på, var i «Online»-feeden? Vel, den «Online»-feeden er bare der for å beundres… rent dekorativ.
Og som om ikke det er ille nok, er det en liten mulighet for at alt blodet fra utviklerens hode strømmet ned i pikken hans mens han laget nettsiden, noe som kanskje forklarer hvorfor noen knapper på denne siden ikke gir noen jævla mening! Under knappene «Online» og «Live» ligger en rad med valgmuligheter: «Utvalgte», «Velg et land», «Nye», «Engelsk», «Tyrkisk»… og en håndfull andre som deler opp profilene etter etnisitet/opprinnelse. De fungerer alle PERFEKT… bortsett fra – legg merke til at det er en knapp som heter «Velg et land»? Jeg klikket på den og forventet en rullegardinmeny, et kart eller i det minste en høflig geografisk sortering… men det viser seg at denne knappen bare er en plassholder. Noe utviklerne glemte å fjerne mens de kodet nettstedet. Jeg klikket på knappen, og selvfølgelig skjedde det ingenting. Ikke en lastespinner. Ikke en feilmelding. Nettstedet lastet ikke engang inn på nytt! Knappen absorberte ganske enkelt klikket på samme måte som munnen min absorberte all sæden fra eksens tjur… som for øvrig var veldig deilig, må jeg legge til.
Alt det tullet til side, jeg sendte faktisk meldinger til mer enn én modell. Ja… trodde du jeg skulle sitte her og vente på at den rosa-hårede femboyen skulle svare? Ikke på vilkår! Jeg scrollet og sendte meldinger til hver eneste profil som kom inn i mitt perifere synsfelt. De fleste modellene svarte nesten umiddelbart, noe som ville vært imponerende hvis ikke profilene deres samtidig hadde stått med «sist sett: for 1 dag siden». Når det gjelder svarene… de var litt for høflige for min smak. Merkelig formelle, og rare, og slett ikke det jeg hadde forventet. Men igjen, hvem er jeg til å dømme? Jeg sendte dem alle et enkelt «Hei» i stedet for å skrive en sjekkereplikk.
Å være høflig fører deg ingen steder
Uansett, chatte-slitet fortsatte. En person fortalte meg, i den aller første meldingen, at jeg allerede var hennes favorittvenn. Jævla… hva?! Jeg er mange ting, men jeg er ikke så vrangforestillende at jeg tror en transjente på en betalt plattform har utviklet så sterke følelser for meg mellom lasteskjermen og det første svaret. Og enda viktigere: Jeg er ikke vennen din! Jeg er her for å få meg en omgang! Og det ble bare mer intenst derfra og ut… Meldingene strømmet inn som om jeg var den siste personen på jorden. Jeg prøvde til og med å fjerne matchen med dem, men uten hell. Ikke misforstå meg, jeg elsker oppmerksomheten, men altså… disse folkene må roe seg ned. Jeg er her for å bli, så ikke bombardér meg med så mange meldinger, ellers kan det hende jeg forsvinner.
Det neste jeg gjorde var å teste vannet med en forespørsel om videosamtale. Jeg var allerede lei av de robotaktige svarene og den kjedelige chatten, så jeg måtte bare gjøre det litt mer spennende. Men jeg gjorde det ikke ved å klikke på knappen, nei… Jeg var en høflig nykommer og spurte en av de vakre transkvinner som chattet med meg om hun var villig til å ta en videosamtale. Ja… jeg spurte i meldingene. Svaret jeg fikk var det samme som du får når en jente ikke er interessert i deg, men prøver å melke deg for penger. Noe om å bli bedre kjent med meg… Så noe om å chatte… Så BOOM! Hun sa at det måtte en gave til før hun i det hele tatt ville vurdere å ta en samtale. Jeg ble rasende! Du kan ikke bare sitte der og kreve en avgift når selve videosamtalen koster penger! Tenk deg om fyren på bakeriet sa til deg: «Jeg forventer deigen før jeg kan selge deg brødet.» Altså… hva i helvete?
Uansett, jeg la den høflige måten å gjøre ting på bak meg og begynte å klikke på «Start videochat»-knappen på alle transjenter som fanget oppmerksomheten min. På et tidspunkt svarte en av dem: en søt transjente med choker og briller. Og den fristerinnen svarte UMIDDELBART, som om hun hadde ventet på at jeg skulle ringe henne hele livet. Vi hadde det gøy, men jeg rakk ikke engang å begynne å runke. Jeg bare satt der og oppførte meg som en farsfigur, fordi jeg tydeligvis var eldre og har en svakhet for søte ting… det var gøy på en sunn måte.
Mynter, rabatter og hvordan de forsvinner
Men meldingene strømmet stadig inn i bakgrunnen… og da samtalen var over, var jeg nede på femti mynter, og jeg la merke til noe: en av modellene jeg sendte melding til, en ukrainsk skjønnhet som snakket på sitt eget språk (nettstedet har en automatisk oversettelsesfunksjon, veldig fint), fortalte meg at det var chatboten hennes som sendte meldinger til meg, og at det var derfor hun ikke kunne ta samtalen min. Å, jøss… hvorfor innrømmer du det egentlig høyt? Jeg mener, jeg skjønte jo at det var chatboter involvert. Alt jeg trengte, var at noen bekreftet det… og nå har jeg tilståelsen liggende rett der i chatten.
La oss ta for oss myntene til slutt. Å kommunisere med disse transskjønnhetene koster penger. Det har du allerede skjønt. Heldigvis for deg kommer myntbunkerne med et engangstilbud som er billig som bare det! Du kan få 300 mynter for mindre enn en dollar (engangstilbud), noe som er nok til to og et halvt minutt med livevideochatting, men prisene avhenger av modellene, så det kan bli mindre eller mer. Så kommer de virkelige prisene: 650 mynter for 5 dollar og litt småpenger (rabatt fra 6 dollar), 1 050 mynter for 7,23 dollar (rabatt fra 9,71 dollar)… rabattene blir bedre jo større myntstakken blir, og det høyeste antallet mynter man kan kjøpe i én omgang er 163 dollar for 30 000 mynter, og det tilbudet er nedsatt fra 273 dollar, noe som virker som et kupp.
Og der skal jeg stoppe. Det er også verdt å nevne at TransVideoChat har både cis-kvinner og transpersoner, men jeg nøyde meg bare med de transene fordi det er den typen galning jeg er. Men alt i alt… forventet jeg at det skulle være verre. Jeg kom inn helt opphisset og spent, og så snart jeg så rekken av transjenter, tenkte hjernen min umiddelbart at de fleste av dem var AI og at dette var for godt til å være sant. De var ikke AI (bortsett fra de som brukte en chatbot), men de var heller ikke interessante… absolutt ikke nok til at jeg ville kaste penger etter dem, men funksjonelle nok til å ha en egen puls.
